Kaunis Iron

Kaunis Iron søker nå om tillatelse til å starte to dagbrudd i tillegg til gruven selskapet driver i Pajala.

Søker om å starte nye gruver

6. juni 2019

Høye priser på malm gjør at Kaunis Iron nå søker om å få åpne nye gruver i Pajala. Det vil doble produksjonen og gi større inntekter og flere arbeidsplasser i Narvik.

To ganger i døgnet kommer fullastede tog med malm fra Kaunis Irons gruve i Pajala til bulkterminalen på Fagernes. I år vil skal det etter planen skipes ut to millioner tonn malm over Skarveneskaia, men det svenske malmselskapet arbeider med konkrete planer om en betydelig økning.

To nye dagbrudd
Denne uken ble det kjent at Kaunis søker om å få åpne to nye dagbrudd i nærheten av gruven de allerede driver.

Tas de nye gruvene i drift innebærer det en dobling av produksjonen og transportene av malm til Narvik.

– Tidligere i år ble vi informert om at Kaunis Iron ser for seg opp mot fem millioner tonn i løpet av noen år. Hvis det skjer tidligere er det veldig positivt, sier havnedirektør Rune J. Arnøy i Narvik Havn.

Det er det kommunale foretaket som eier utskipningsanlegget og jo mer malm som skipes ut, jo større inntekter får Narvik Havn.

Innebærer store gevinster
Prisen på jernmalm har steget mye de siste årene. Prisen varierer etter hvor stor andel jern det er i malmen og hittil i år har prisen i gjennomsnitt steget fra ca. 75 dollar per tonn ved årsskiftet til 98 dollar nå.

En av årsakene er to gruveulykker i Brasil de siste årene der flere demninger kollapset og oversvømte malmgruver. Gruvene har ikke åpnet etter ulykkene og mindre malm på markedet betyr høyere pris.

Dette i kombinasjon med at verdien på den svenske kronen har falt er en kombinasjon som innebærer store gevinster for malmselskapene.

Store ekstra inntekter
Kaunis har det meste av sine utgifter i kroner, men inntektene er i dollar. Når den svenske kronen har svekket seg mot dollar betyr det også store ekstra inntekter.

– Mange jernmalmprodusenter har sjanse til å gjøre sine beste resultat på lang tid. Jeg har ikke eksakte tall, men det er opp mot rekordnivåer om man ser på de siste fem årene, sier administrerende direktør Per-Erik Lindvall i Kaunis Iron til Norrbottens Kuriren.

– For oss som er inne i vårt første driftsår er det naturligvis et drømmescenario, sier Lindvall.

Et drømmescenario er det også for Narvik Havn som kjøpte utskipningsanlegget på billigsalg etter Northland-konkursen. Northland brukte 435 millioner kroner på anlegget som havna kjøpte få år senere bare 50 millioner kroner.

– Det gjorde vi som et helt bevisst strategisk valg der Hans Larsen som var tidligere styreleder i Narvik spilte en avgjørende rolle, sier Rune J. Arnøy.

Er god butikk

Rune Arnøy

Havnedirektør Rune J. Arnøy. (Foto: Kjetil Moe/moemedia.no)

Narvik Havn har opprettet datterselskapet Narvik Bulkterminal AS som drifter utskipningsanlegget. Selskapet har om lag 15 ansatte og anlegget er i drift 12 timer i døgnet bortsett fra når det lastes båter, da går det døgnet rundt.

– En dobling av antall tonn som skal gjennom anlegget vil nok også bety en dobling av antall ansatte. Da vil det bli snakk om fire til fem tog per døgn og ikke to som i dag, sier Arnøy.

Havnedirektøren legger ikke skjul på at Kaunis Irons malm er god butikk også for Narvik Havn.

– Det gjør at vi kan bruke penger på samfunnsnyttige formål. Det gjør det mulig å gjøre nye investeringer i for eksempel en cruisekai og til å gjøre vedlikehold på kaianlegg og annet utstyr som er med på å videreutvikle Narvik som havneby, sier Rune J. Arnøy.

Hvor lang tid det vil ta å få tillatelse til å starte nye gruver er usikkert.

– Jeg har vært med på alt mellom ett og åtte år, men jeg anser at dette vil være ganske enkelt og kanskje ta et og et halvt til to år, sier administrerende direktør Per-Erik Lindvall i Kaunis Iron til svenske medier.

Selskapet har så langt brukt 500 – 600 millioner kroner på å kjøpe og starte opp gruvevirksomheten som Northland Resources investerte om lag ni milliarder kroner i. Northland gikk konkurs i 2014.

966 millioner i måneden
Økte priser på malm fører også til at LKAB tjener mer penger, selv om det har vært en liten nedgang i stålmarkedet i Europa.

– Bilindustrien går litt dårligere og hvordan det kommer til å påvirke etterspørselen senere i år gjenstår å se. Det kommer til å avgjøre prisutviklingen i fremtiden, sier Markus Petaäjäniemi som er direktør for marked og teknikk i LKAB til SVT.

Så langt har 2019 vært et år med høyere omsetning og bedre resultat for LKAB enn på mange år.

Av en omsetning på vel 7,3 milliarder kroner netto i første kvartal i år, satt LKAB igjen med like i underkant av 2,9 milliarder kroner – et gjennomsnittlig resultat på vel 966 millioner kroner i måneden.

Skriv inn søkeord og trykk Enter